Søndag var det duket for siste ritt før Birken, med Raufosskogen MTB. 30 km, hvor første 25 km går på grus og litt asfalt, hvor det er flere seige bakker. Sykkelen var satt opp med Rocket Ron 2.1 og demper. Stravasegment kan du se her: http://www.strava.com/segments/5057655
102 startende ifølge resultatlista, i knallforhold, fint vær og tørt. Lå langt foran fra start, og master kjørte gudskjelov litt lenger enn jeg hadde trodd. Dette bidro til litt mindre fart i første kneika på asfalten. Det ble noen rykk og bra fart i de første kneikene på grusen, men følte jeg satt greit med til Åndalen. Derfra og opp fryktet jeg at jeg skulle falle av, gjorde det ifjor. Midt i bakken følte jeg jeg satt greit med og beina føltes bra, selv om pulsen var nære 200 🙂 På toppen var jeg overrasket over å fortsatt være med teten, med Mehl og Manengen i spissen.
Derfra til stigningen mot Ræviholen gikk det greit i rulla, og var redd knekkerne til Ræviholen skulle bli vanskelige. Etter «ordre» fra Tokerud, måtte jeg fram og bidra litt oppover. Var flere ganger i tvil om jeg klarte helt opp, da det flere ganger gikk mer enn fort nok, men plutselig var vi oppe. Da var fokuset på neste harde parti fra Helseth til «Toppen ta verda»/Eikvelta.
Etter å ha forsert den krappe svingen ved bommen går det slakt oppover på løs og noe grov grus. Tungt strekke med mye smårykking. Beitmyren ga luke til de foran som jeg ved to tilfeller klarte å tette. Moro å bidra. På toppen var vi fortsatt 8-9 mann, og fokuset mitt var å holde Løken, med stiv gaffel, bak meg i nedoverkjøringa. Her gikk det fort, og fronten med Beitmyren, Tokerud, Manengen, Mehl og Evensen-Lie fikk ei luke. Denne klarte jeg å tette ved ferista på Skumsjøen og Festad kom opp i ryggen igjen 🙂 Fikk drukket og tatt en pust før terrengpartiet.
Inn i terrengpartiet ble det satt fart, og over kulen fikk de 4 i front, med unntak av Beitmyren, nok en gang en luke. Denne klarte jeg å tette på gruspartiet etter skytebanen. Vi var da fem stykker på rad og rekke nedover. Etter hestegården og et stykke nedover skiløypa blir det knoting og tryn foran meg. Tokerud stuper over og gjør at jeg må stoppe. De tre i front kommer ifra og jeg fortsetter «alene» etter teten. Ser meg bakover og skimter Beitmyren bak der, begynner å stivne i første kneika inne på stadion og frykter han skal ta meg igjen. Vet han sykler med stiv gaffel, og at jeg har fordelen ned siste bakke. Opp siste kneika har jeg holdt unna og slipper på nedover. Safer litt i siste løse sving og ser Mangenen passere mål 100 meter foran meg.
4.plass, beste KLUBBer og beste RGSKer. Karrierebeste og noe jeg lever lenge på. Rekordføre var det også, og tida mi ble 55.59 på 30 km, snittfart på 32,2 km/t!! Har ikke landa ennå føler jeg…
