Var tidlig påmeldt Skiptvetrittet, da det ikke passet inn i familielivet å prøve Trans Østerdalen i år. Skulle reise til Skiptvet med Vidar Mehl, som dessverre var uheldig og brakk armen for et par uker siden. I stedet ble Øystein Myrland med for å sykle. Veldig greit å ha med noen i bilen og få litt sosialt også.
Hele uka i forkant av rittet, var det mye mas. Siste uka før skoleferien, med avslutninger, siste fotballkamper før ferien og litt jobbing på Intersport på lørdag. Ladet opp etter beste evne, og på tross av litt lite søvn og slapp kropp tok jeg en 40 minutters tur med noen små vekkedrag etter jobb på lørdag. Tvilte litt på oppsettet i forkant, men tok sjansen på lett oppsett med Rocket Ron foran og Thunder Burt bak, begge slangeløst og ikke noe snakeskinutgave.
Søndag var planen at jeg bare skulle tenke på meg selv, plukke opp Øystein og reise. Slik ble det ikke. På natta begynte kona å fly på do med magevondter, og i femtiden var det dags for oppkast, og dermed ikke noe mer søvn. Litt over 06.00 var det liv i småtrolla, og da jeg skulle finne klær til minsten var det spy i hele senga og utover hele gulvet på rommet hans. Ingen som hadde sagt noe om det. Da var det å finne vaskebøtta, sette på klesvask og få dusjet ungen. Ringte muttern for å høre om jeg kunne ta med de to eldste nedover, slik at de besøkte henne og så litt på rittet. Skulle plukke opp Øystein litt før 08.00. Sendte han sms om at jeg var klar kvart på, ingen svar. Ventet utenfor til klokka var fem på, så ringte jeg, og vekte faktisk Øystein. Vi var i bilen og reiseklare ti over, så der gikk det unna J
En lang bilreise på 2,5t foran oss, med to unger i baksetet. Hadde fyllt opp poser med bestikkelser og var klar for å skjemme de bort litt for å få ro i bilen. Ikke like lett på veien nedover.
Hentet startnr og fikk rutinemessig tre turer på do før start. Stilte oss opp og var klare for fart og var nok litt ukomfortable i med så mange sterke foran oss.
Skiptvetrittet start
Bestemte meg for å holde en god plassering opp asfaltkneika, for å komme godt ut i lysløypa. Dette gikk som planlagt, og ut på veiene forsøkte jeg hele tiden å være plassert godt i klynga for å «spare» meg og henge med så lenge som mulig. Det gikk veldig rykkvis over bakketopper, men ingen lange så det gikk overraskende greit å være med. Første terrengparti gikk greit, men i andre terrengparti lå jeg bakerst fra starten av og kjente nok at det ble litt trekkspilleffekt og luker som måtte tettes innimellom.
Etter ca 25 km ble det satt stor fart over en lengre bakketopp, og vi var 3-4 stk som måtte gi litt luke. Denne klarte Flemming Kristiansen og jeg å tette ganske raskt etterpå etter noen magedrag, og dette reddet nok også resten av rittet og plasseringene for oss. Etter 36 km klarte Lars Granberg, Lars Ove Thoresen og Gustavsen å rive seg løs å komme fra oss andre, vi så dem lenge, men klarte ikke helt å samarbeide godt nok til å kjøre de inn på flatene etterpå.
Vi syv som var igjen kjørte bra, selv om vi ikke samarbeidet veldig godt. Gikk greit å være med i denne puljen inn og det bygget seg opp til spurt innover lysløypa mot mål. Var litt usikker på avslutningen, da den ikke var helt merket opp før start. Lå vel nest sist ut av lysløypa da det skulle spurtes opp ei kneik på gresset og inn mot mål. Klarte der å ta Bjerkseth og Kristian Thoresen. 7.plass i ELITE og KUN 1.30ish opp til Lars Granberg som vant. Superhappy og knallgode bein.
Skiptvetrittet mål
