Terningenrittet er et høydepunkt for oss som elsker stisykling. Her er det ikke grusritt krydret med litt sti, men stiritt med masse singeltrack og lite veldig lite grusvei 🙂 Hadde satt opp Ikon 2.2 med forsterkede sidevegger slangeløst og 36T drev for dette rittet. Volum og litt mer punkteringssikkert.
Litt endring i traseen i år med start motsatt vei på asfalten og rett inn i en 6kmersrunde inne på Terningmoen før vi går rett under veien og sykler runden uti «skogen» før vi kommer tilbake og tar runden inne på Terningmoen som avslutning også.
Det ble satt en enorm fart ut fra start for å at folk skulle komme i god posisjon før stiene. Jeg stresset ikke for mye, og unngikk problemer. Det ble raskt god strekk i den lange rekka og etter runden på Terningmoen var jeg ikke langt bak den lange tetrekka. Syklet innover stiene og fikk lagt meg i rygg på Helge Sveen som virket å ha kommet godt igang. Taktisk å ligge bak en «kjentmann» på stiene tenkte jeg. Vi byttet bra på innover, ved at han ledet på stiene og jeg forsøkte å bidra på kjerre- og grusveiene. Noen gjørmehull var det, og måtte ta beina fatt et par steder.
Etter nesten timen kjørt kom Bjerkseth, som hadde hatt litt tenknisk, opp med Røsand på slep. Hang meg på de to, da det virket som Sveen hadde fått det litt. Bjerkseth forsvant ganske fort og jeg syklet med Røsand inn. Snyltet på Røsand inn til Terningmoen, da han også er lommekjent på stiene.
Knallfint ritt på nesten knusktørre stier, uten hvile og endringer hele tiden 🙂 Kort oppsummert viste vel pulsen at jeg hadde fått ut det jeg hadde. Snittpuls på 192, makspuls på 200 og 1.16 i sone 4 av rittiden på 1.25 🙂
Stravalink
