Slutten av november, mørkt og ikke er det skikkelig vinterføre. Selv om det er fint å sykle ute med lykt, var det altfor fristende å slå til på tilbudet fra en sykkelkompis i Østfold om å bli med til Alicante for å sykle noen dager. Foreldrene hans hadde kjøpt leilighet nedenfor Gran Alicant i sommer, og denne kunne vi bo i gratis. Sammen med nevnte Pettersen og to andre østfoldinger, Gustavsen og Dahlgren, satte vi kursen for Alicante tirsdag formiddag.
På forhånd hadde vi avtalt med Kjell i Alicante Bike Hire om å møte oss på flyplassen med syklene vi hadde leid. Tre Cannondale Supersix Evo Ultegra skulle bidra til mil på setet, og Pettersen selv hadde en sykkel stående i leiligheten. Kjell var også behjelpelig med transport til leiligheten, og vi avtalte også at han skulle plukke opp syklene og oss i leiligheten før hjemreisen. Perfekt å slippe taxi og transport av sykler. Dette gjorde også at vi reiste med kun håndbagasje, slapp kostnad, innsjekk og venting på kofferter. Akkurat plass til hjelm, sko, briller, et par sykkelskift og undertøy.
Alicante Bike Hire, www.alicantebikehire.com, hadde for tiden ca 60 landeveissykler og 20 «andre» sykler inne for utleie. Kjempebra service av Kjell og Anne, så absolutt å anbefale om man ønsker sykkelferie i Alicante- og Toreviejaområdet.
Landet til knallblå himmel i Alicante, ringte Kjell som plukket oss opp rett utenfor og rett til leiligheten. Bra og rask logistikk, blir ikke bedre enn det 🙂 Hadde egentlig ikke planlagt med noe sykkeltur da vi kom ned litt sent, men vi bestemte oss raskt for at vi ville ha en time før det ble mørkt. Godt å vispe ut reisebeine, justere syklene og sjekke at alt var i orden. Etter økta, var det middag ute og planleggging av turen neste dag. Vi skulle prøve oss på Coll de Rates, kjent stigning litt nordøst for Benidorm, , men med forholdsvis lang transportetappe og total lengde på ca 17mil.
Frokost kl 8, klargjøring og avreise 0930 retning Benidorm. Fin vær, sykling i shorts, men med lange armer og vest. Syklet ca 6 mil til Benidorm før det kom noe motbakker, men det var først etter 8 mil at selve stigningen opp mot Rates begynte med sine 8 km med 5% i snitt opp til Tarbena før vi fikk de siste 3 km opp til selve Coll de Rates med 10% i snitt. Med letteste gir på 36-28 ble disse stigningen kjørt med jevnt økende watt og puls.
Etter tynntarmsbetennelse og sterke doser med kortison(Prednisolon), som også står på wada sin dopingliste, er det liten tvil om at kortison har sine bieffekter at jeg har fått merke et par av disse. Hentet fra legehåndboka: «Prednisolon kan gi rundere ansikt (måneansikt) og fedme som fordeler seg mest rundt magen». Her snakker vi bollekjakar:
Turen hjem ble veldig bra med innlagt lunsj- og kaffepause, og vi rakk akkurat inn på belyste veier før mørket siget på og passerte porten kl 18, etter 192 km og 7t og 10 min effektive tid på sykkelsetet. En dusj, noe rask mat, litt nettsurfing og avslapning, før en middag ute på kvelden før det var senga.
Neste dag planla vi en rute som var en runde, litt lettere og også litt roligere. Våknet til ekstrem vind ute, og vi håpet den skulle løye litt, værmeldingene sa ca 30-35 km/t i kastene. Runden gikk om Elche-Crevillent-Hondon de les Frailes-Aspe-Elche og ble på 17 mil. Langstrekka til Elche var et mareritt i ekstrem motvind, men vi kom oss omsider over sletta. Omtrent halvveis ble det lunsj- og kaffestopp i en liten by som het El Fondo de les Neus. Litt lettere profil siste halvdel, litt shopping og sighteeing i Gran Alecant og faktisk inne igjen en hel time før sola gikk ned.
På kvelden tok vi turen inn til Alicante for å finne et bedre sted å spise mat enn de lokale sjappene i Gran Alicant. Sinnsykt god mat med kongereker til forrett og steinovnstekt kjempegod pizza, før vi avsluttet med en gelato(is).
Siste hele dag på sykkelsetet planla vi nok en lengre runde om Relleu-Sella-Xixona-Tibi-Agost på ca 16 mil. Dette ble den fineste turen, selv om den startet med litt regn, med mange fine landsbyer, gårder og landlige omgivelser.
Litt kjølig under deler av turen, og som dere ser av bildene var det så kaldt at Pettersen angrep baguetten.
Dahlgren måtte ta et tidlig fly hjem fredag, men vi tre andre rakk en fin avslutningstur om Elche-Aspe-Crevillent på 8 mil og nesten tre timer. Vi rakk bare akkurat å dusje, kaste i oss litt mat og pakke det siste før Kjell og Anne plukket oss opp og kjørte oss til flyplassen.
Totalt sett ble det på tre og en halv dag syklet ca 610 km på 23,5 timer og bra utnyttelse av dagslyset. Bra tur med bra karar og mange mil på setet 🙂 I går kveld tok jeg også siste kortisonpille, åtte uker nedtrapping er endelig over. Da får man bare håpe at beina fortsetter å vise gode tegn og bollekjakane forsvinner.