Da var det dags for Trysilrittet, rittet hvor jeg debuterte som terrengsyklist i 2010. Den gangen var start og mål ved skisenteret «midt i bakken», slik at vi fikk halve mota til å begynne med og første delen av bakken inn mot mål. I årene etterpå har start og mål vært i sentrum av Trysil. Hege hadde levert ungene i Trondheim til svigermor med toget på tirsdag, så vi har hatt ungefri og var på Urbane Totninger på torsdag. Virkelig en forestilling folk bør få med seg.
VI hadde bestilt oss hotell på Radisson Blue Resort Trysil siden vi hadde ungefri, og reiste derfor opp fredag. Det ble lang kjøretid, da det var ulike på Mjøsbrua som gjorde at vi måtte vente der en time før vi kom oss over. På plass på Trysil, bærte inn bagasje og skiftet for en liten svarv. Tok noen små rapitusser innover i starten av traseen i knallværet. Deretter var det en rask dusj og middagsdate med Christer og Richard.
Sover sjelden godt på hotell, og dette var intet unntak. Sovnet vel ikke skikkelig før i 2-3-tida på natta, og var trøtt når vekkeklokka ringte 07.30. Rolig god frokost og slækking på hotellrommet før vi reiste ned til start. Som vanlig i GOD tid slik at alle rutiualer og dobesøk kunne utføres. På oppvarmingen føltes beina daue, og pulsen ble høy. Dette synes jeg aldri gir noen god indikasjon for hvordan det føles i rittet.
Fra start ble det kjørt master, som til tider gikk veldig fort i motbaken opp mot rundkjøringa ved skisenteret. Deretter slapp den og det ble satt fart, MYE høyere fart enn tidligere år har jeg blitt fortalt. Noen gamblet med «rolgiere» start da det vanligvis pleier å samles på toppen, men i år ble det ikke slik. Tøyde strikken, men kom greit med i tetgruppa etter asfalten og videre innover småkulene pågrusveien. Syntes det til tider gikk fort nok, og følte meg ikke i hundre. Kroppen ville liksom ikke helt. Trøkte innpå en gel, men den holdt på å komme opp igjen med en gang. Ble småkvalm og fikk etterhvert mageknip. Ved å likke «komfortabelt» på halen, ble jeg gudskjelov kvitt kvalmen, men mageknipen kom innimellom. I siste kneika før første terrengparti måtte imidlertidig jeg og 6-7 andre slippe gruppa.
Gjennom første terrengparti gikk det greit og vi klarte å samles en gjeng etter dette og kjørte bra på innover grusen. Følte jeg hadde bra trøkk her og klarte å bidra bra. Vi var vel åtte stykker, men detr var tydeligvis vanskelig å få til noen god rulle, da et par-tre stykker hadde nok med å henge virket det som. Selv om noen henger i sekken på rulla, så klinker til til i motbakkene, og henger bak på neste flate igjen. Jævla irriterende.
(c) Rolf Bakken, kred for å være ute i marka og ta bilder
Var uoppmerksom inn mot andre terrengparti og kom da inn som nr fem. Ikke nødvendigvis noe problem, men når han som ligger som nr tre var ei sinke på stiene og ga store luker til de to kjøresterke som dro ifra, kjente jeg det var irriterende. Hadde heller ikke mulgihet til å komme forbi uten å kjøre helt cowboy og ofre alt. Etter dette partiet var det et kort grusparti før vi kom til tredje terrengparti. Her spurtet jeg frem og kom først inn på singeltracken. Nedover kjerreveien rørte jeg ikke bremsene, og det ble bra luke bakover. Inn på en kremsti av singeltrack og danset nedover. Helt knall.
t på grusen igjen og vi hadde øyekontakt med de to foran, samtidig som de to som kom bak kom opp til meg. Vi tre kjørte på det vi klarte, det tok lang tid, men før Jordet hadde vi tatt igjen de to foran og vi var nå fem stykker. Inn på stiene med klopper etter Jordet. Her var det bra tørt og knallfint. Følte det gikk bra fort, men vi klarte å holde oss samlet, og vi kjørte bra rulle inn til mål, og det var duket for spurt. Dette er jeg elendig på og ble da nr fire av oss fem.Sitta å spurte mæssom…IDIOT Slitin, kokt, vonde bein…
Det endte med en 19.plass i et bra startfelt, med tiden 2.19.00, ca 5.30 bak vinner Anders Fiskvik.
