Nå på vinteren går det mye i det vanlige opplegget med styrketrening, intervaller på rulle og langturer på ski og sykkel. Denne helgen skulle derimot sprites opp med uoffisielt NM i fatbike. Knallfin trening og oppkjøring før planlagt avreise til Andalucia Bike Race førstekommende fredag. Lørdag ettermiddag fikk jeg dessverre en trist beskjed om at min makker i dette rittet, måtte trekke seg fra rittet. Dette var selvfølgelig kjedelig og trist, men livet rår man ikke alltid over.
Lørdag kveld pakket og ordnet vi så hele familien skulle ha en dag på Lygna med ski, fatbike og moro i sola, men det var spådd tosifret antall pingviner på morgenkvisten. Når vi våknet søndag morgen og det var 21 kalde på Lygna, valgte kona å bli hjemme med barna istedet. Jeg dro derfor til Lygna med Vidar Mehl.
Mye diskusjoner i bilen og før rittet rundt bekledning, og temperaturen viste 15-16 kalde når vi syklet rundt traseen før start. Jeg endte opp med noen eldre litt for store sommersko med varmesåker og skotrekk. Mye bedre bevegelse og tråkk med sommersko med carbonsåler i forhold til noen slappe store tunge vintersko. Kalas sin rainman bukse og løse bein med en lett baggyshorts utenpå. På overkroppen ble det en super med vindstopper, tynn skalljakke og den nye vesten til RGSK fra GSG utenpå. Dette viste seg å bli helt perfekt. Ingen kalde tær eller andre vondter underveis.
På start kl 10 stod 34 i klassen menn senior, sammen med noen juniorer og damer. Som vanlig gikk det i bra fart og trengselskaos ut fra start, og jeg havnet litt baki da noen foran klønet i starten. Det var nok borti 20 mann mellom meg og lederen, så det var en bra jobb for å komme seg frem Oppover kulene midtveis på runden trodde jeg toget hadde gått, da tetgruppa hadde fått litt luke. Med sikringsmarginer, noen som velter og bra tråkk på flata inn mot runding klarte jeg å komme meg opp på halen og inn i frontgruppa. Ved runding runde to klarte jeg å skli litt utenfor løypa i et hull, men ble ikke sinket mer enn at jeg klarte å tette luka og det skrelte av folk ettersom. Ut på runde tre var vi bare seks personer i frontgruppa, og det gikk mye i rykk og napp. Man måtte være våken og prøve å velge riktige linjer i hver sving og nedoverbakke, da det etterhvert begynte å bli bra sporete. Det ble flere som falt underveis, deriblant VIdar, som gudskjelov klarte å komme seg opp igjen.
Halvveis satt vi fem stykker igjen i front, Vaeng, Fagerli, Hansen Berg, Mehl og jeg. Mest aktive i front var nok Vaen og Mehl, og jeg ventet bare på at det skulle støtes. Inn mot runding etter seks runder tro Vidar på bra for å sjekke forholden og det ble luke til Hansen Berg og meg, men dette klarte vi å tette da det roet seg ned litt igjen. Utpå runde sju trøkka Fagerli til i den lengste motbakken. Nok en gang var Odd Erlend og jeg svakest og ga noen meter, men inn mot runding før siste runde var vi samlet igjen. Jeg ventet på at Vidar skulle sette inn langspurten på 180-graderne og de lengre slettene på slutten, og over siste bakke tro han til slik at han fikk noen meter ned den vanskelige nedkjøringa på stadion. De andre fulgte på, og jeg ble pinne stiv og skjønte at det ble femteplassen.
Moro å kunne se at Vidar sikret seieren med langspurten, og litt høy selv over å ha vært med i det gode selskap stort sett hele løpet og ikke minst klare en 5.plass. Siden jeg lå på halen og hadde mer enn nok med å henge med, var nok dette også veldig greit. Ikke alltid like populært om man bare henger på halen for så å ta spurten heller 😉
Ola Morken var som vanlig ute på ritt og tok mange kjempefine bilder. Her er et utvalg av de.
